vemod

Eit speil utan svar

Der eg pleidde å bu

Eg ser på speilet mitt

men speilet ser meg ikkje

det står berre att eit tomrom

der eg pleidde å bu

Veggane står framleis oppe

men romma er forlétne

eg går rundt i meg sjølv

som ein framand i eit hus

Eg finn gamle bilete

av den eg kjenner

men augo i biletet

høyrer ikkje lenger til meg

Eg prøver å hugse

lyden av mi eiga røyst

men orda som kjem ut

høyrer ikkje ut som mine

Døra står open

romma står tomme

Ingen bur her lenger